For de som kjenner meg veldig godt vet at denne dagen er en veldig tøff dag for meg. Jeg skulle mer enn gjerne vært hjemme hos mamma nå.
Akkurat denne dagen for 8 år siden, døde morfaren min. Jeg kalte han Moffe.
- Morfaren min var en meget unik mann. Han var veldig ivrig på at alle rundt han til en hver tid skulle ha det bra. Jeg var en moffejente, jeg tror jeg tilbringte mer tid med mine besteforeldre enn jeg gjorde hjemme. Jeg trivdes å være med de, til og med når jeg begynte å vokse opp. De fleste synes at det er kjedelig å dra til besteforeldrene sine, jeg var den som foreslo det i familien vår. Jeg vil ikke gjøre noe skille på mormor og morfaren min, men det var absolutt moffe jeg knytta meg mest til selv om vi alltid var sammen alle 3.
Til å være i den alderen de var i da jeg begynte i barnehagen var de fantastisk spreke, og det ble jeg også. I og med når de hentet meg i barnehagen måtte jeg gå fra Gimle og ned til sentrum. Jeg husker ikke om jeg klagde eller ikke, men den dag i dag setter jeg virkelig stor pris på det! Det jeg husker aller best kanskje er at mine besteforeldre var radarparet i Moss by. Har du noen gang sett ett par som alltid matchet, eller gikk likt kledd? ja, da var det nok Mommo og Moffe. Eneste forskjellen på de var at Moffe gikk i langbukse og Mommo hadde skjørt.
Kinasjakk tid med Moffe. En av de bedre stundene jeg hadde når jeg vokste opp. Han lærte meg hvordan jeg spilte og hvilke triks jeg kunne ta for å finne. Men Moffe var ikke den som alltid lot barnebarnet sitt vinne skal jeg si deg, jeg tapte så det sang etter, så jeg tror det er der jeg har fått mitt konkurranseinstingt fra. Jeg husker så godt at jeg tenkte "denne gangen skal jeg vinne over han!". Etterhvert vant jeg faktisk.
- Jeg kan huske det enda, jeg og Moffe sitter og spiller kinasjakk og lukten av Mommo´s fiskegrateng(.. det rareste er at jeg ikke en gang liker fisk, men mommos oppskrift, kan jeg spise meg godt og mett på). Etter middag var det litt tv titting med Moffe. Alltid Tom & Jerry. Vi kunne se på det i timesvis. Samtidig kjente lukten av vaffler. Mommo lagde alltid vaffler til oss når jeg var på besøk. Det ble også en del turer til nesparken, for å mate svanene. Tror jeg var ganske så stor før vi sluttet med det, Moffe insisterte på at svanene også måtte ha mat.
Moffe var mye inn og ut på sykehus, men på slutten lå han der lenge. Den mest grusomme dagen jeg noengang har hatt er 14.05.2004.
Jeg hadde nettopp kommet hjem fra skolen da telefonen ringte.. Om jeg ikke husker feil var det onkelen min, Terje som snakket. Han sa jeg måtte kle på meg og gå ut i gården fordi stefaren min skulle hente meg. Jeg hørte mamma tydelig i bakrunnen. Jeg skjønte hva som hadde skjedd, men de ville ikke si noe over telefonen.
Det værste med Moffes bortgang er at han ikke fikk sett meg gå ut av VGS, når jeg var russ, fullført militærtjeneste, når jeg skal gifte meg eller mine barn. Det er ikke så mange som har sine oldeforeldre tilstedet, men de som har burde vært utrolig takknemlige!
- Ikke bare mistet jeg morfaren min, men jeg mistet min bestevenn. Han jeg snakket med om alt! Fra problemer på skolen til små uviktige ting, Moffe hadde alltid ett svar. Det er helt utrolig hvor stor betydning en person kan ta til ett annet liv. Det er gått 8 år, og sorgen og savnet blir bare større og større. Jeg tenker på han absolutt hver dag. Og er skuffet over meg selv hvor lite jeg har vært på grava hans, men det er hardt til og med 8 år senere.
Jeg velger å tro at de som elsket oss, aldri forlater oss. Morfaren min er alltid med meg, hvor enn jeg går.
Og han passer på mammaen min når jeg ikke er der.
Ragnar Aasgaard, for alltid i våre hjerter.
Jeg elsker deg Moffe, det vil jeg alltid gjøre.
Hilsen din øyesten.
